Mange mosjonister sliter med kneproblemer. Dette er smerter som gjerne tilkommer utover i økta hvor kneet møter sin grense for hva det tåler av støtbelastning. For å undersøke årsakene til belasningen gjør vi ofte en løpsanalyse og ser løperen i sakte film. Dette viser kanskje et klassisk hælfot isett og en noe sammensunket rygg med lite bevegelse i bekkenet. Hva om vi her legger om løpssettet til forfotslanding, øker stegfrekvensen og trekker albuene bakover? Dette gir en rettere rygg, lavere makspeak på kompresjonen og kortere kompresjonsfase i kneet. Noe som gjerne gir en betraktelig smertereduksjon.. Men samtidig gir det økt belastning på legger og bekken, er det uproblematisk? Trolig ikke, men om man gjør endringen over tid kan dette gi kneet den tiden det trenger til å bli bra, ev. permanent det som skal til for å kunne fortsette å løpe..
Et annet eksempel er ensidig ryggsmerter, tilkommet over tid og akutt forverret seg etter en dag med graving i hagen. Her finner man ofte asymmetriske bevegelsesutslag, ledd som står i ulike posisjoner knyttet opp til samsvarende muskulære spenninger. Skal man løsne opp i alle disse assymmetriene eller er noen av disse hensiktmmessige kompensasjoener for andre kroniske plager, f,eks en ensidig hofteslitasje.
Dette er utfordrene spørsmål som krever gjennomtenkte svar. Vi på SPOF er opptatt av hele bildet, redusere smerte spontant, men også gjøre det vi kan biomekanisk for å få det til å vare.
